Beregning av fotavtrykk for varer og tjenester

Beregn et personlig fotavtrykk for forbruk av varer og tjenester ut fra handle- og vedlikeholdsvaner. Dette kan brukes til å dytte folk mot mer bærekraftig forbruk.

Beregninger

Inntekt og utgifter

Forbruksmodulen beregner klimautslippene fra varer og tjenester som ikke gjelder mat, energi og transport. Vi beregner gjennomsnittshusholdningens forbruk ut fra husholdningens inntekt, ut fra tanken om at jo mer du tjener, desto mer har du å bruke på varer og tjenester. Også dette tallet endrer seg med sammensetningen av husholdningen. Er det for eksempel tre barn i husholdningen, går det penger til å mette dem, og da blir det mindre igjen til annet forbruk.

Vi bruker SSBs forbruksundersøkelse og britiske Office for National Statistics' Family Spending Report til å finne hvor stor andel en gjennomsnittlig husholdning bruker i 50 ulike forbrukskategorier (basert på COICOP). Kategoriene omfatter alt fra sykehusutgifter til sportsutstyr, og som det samlede forbruksfotavtrykket varierer de med sammensetningen av husholdningen. Har du ikke barn, bruker du neppe penger på skolepenger for barneskolen, så de pengene fordeles et annet sted.

Beløpene kalibreres mot husholdningens inntekt, og penger brukt på energi, transport og mat trekkes fra, fordi de kategoriene beregnes nedenfra og opp. Skatt er trukket fra inntekten ut fra generelle skattetabeller, siden utslippene fra skattepenger dekkes av de offentlige utslippene. Gaver du gir i løpet av året trekkes også fra forbruksfotavtrykket ditt. Det stemmer at gavene kan bli brukt til utslippsintensive aktiviteter et annet sted, men de utslippene tilskrives organisasjonen eller personen du gir til.

Vi antar at alle pengene du tjener blir brukt på en eller annen måte. Du setter kanskje mye av til sparing, men kalkulatoren vår antar at pengene likevel blir brukt etter hvert, på bolig, studieavgift eller et annet langsiktig sparemål. Vi jobber med å forbedre modellen for å beregne fotavtrykket av langsiktige investeringer som bolig.

Datoen påvirker også beregningene, og multiplikatorene i beregningene oppdateres månedlig. Vi tar hensyn til inflasjon, svingende priser på enkelte varer, tidsvariasjoner (høyere energipriser om vinteren) og teknologiske endringer over tid, og hvordan de påvirker fotavtrykket ditt. Når produsentene for eksempel kutter karbonutslippene i leverandørkjedene sine, synker utslippsintensiteten for produktene deres. Kjøper du det samme produktet om fem år, blir fotavtrykket av kjøpet derfor lavere.

Kryssløpsberegninger

Som nevnt over beregnes husholdningenes forbruk ovenfra og ned, i motsetning til beregningene nedenfra og opp som brukes for mat, energi og transport. Metoden ovenfra og ned vi bruker, er bedre kjent som kryssløpsmodellering. Du kan lese mer om hvordan disse beregningene gjøres i Steen-Olsen mfl. (2016). Vi bruker separate kryssløpsdatabaser for Norge og Storbritannia. Informasjon om databasene og valgene i modelleringen finner du i introduksjonen til metodikken bak kalkulatoren.

Denne metoden summerer ikke all pengebruken din og beregner klimautslippene ut fra de samlede utslippene fra den. I stedet tar den de samlede utslippene knyttet til hver aktivitet i økonomien, og finner så din andel av utslippene ut fra inntekten din. I Norge er for eksempel de gjennomsnittlige utslippene for klær 44 g CO2e per krone, så utslippene dine for klær beregnes ved å gange dette med beløpet husholdningen din normalt ville brukt på klær. Kildene til de gjennomsnittlige forbruksmønstrene er nevnt over.

I tillegg til disse forbruksberegningene finnes det flere personlige vaner som kan påvirke brukerens fotavtrykk.

Generelle vaner ved kjøp av varer og tjenester

Kvalitets- og reparasjonsforbruker

Hovedantagelsen her er at når brukeren kjøper et produkt av høyere kvalitet, slipper de å kjøpe et tilsvarende produkt innenfor en relevant tidsperiode. Produkter av høyere kvalitet varer lenger, og CO2-multiplikatorene justeres for å gjenspeile det. Bruker du for eksempel en gjenstand 20 prosent lenger enn forventet levetid, sparer du klimautslipp tilsvarende 20 prosent av utslippene fra produksjonen av den. På samme måte som for kvalitetskjøp antar vi at reparasjon gir varene lengre levetid, og det reduserer CO2-multiplikatoren for pengebruk på varer med opptil 20 prosent.

Etisk forbruker

For denne vanen antar vi at brukeren bruker mer penger på etiske og miljøvennlige kjøp. Siden miljøvennlige kjøp er dyrere enn alternativene, blir det mindre penger igjen til varer og tjenester, og det reduserer fotavtrykket. I tillegg justeres CO2-multiplikatorene for varer og tjenester for å gjenspeile miljøvennlige valg.

Tjenesteforbruker

For denne vanen antar vi at ekstra penger brukes på tjenester, og at det derfor blir mindre igjen til varer. Brukes mer penger på tjenester, som å leie en film på nett eller bruke en abonnementstjeneste i stedet for å kjøpe DVD-er, synker utslippene fra produksjon av varer, og de samlede forbruksutslippene går ned.

Kildesortering

Denne vanen sier noe om hvor mye en forbruker kildesorterer. Vi har beregnet hvor mye man maksimalt kan spare med optimal kildesortering (rundt 100 kg per år), og funnet hvor stor andel det er av det gjennomsnittlige fotavtrykket. Dette har vi brukt til å lage en felles verdi som justerer CO2-multiplikatoren i alle kategorier for varer og tjenester ut fra svaret på denne vanen.

Vaner knyttet til klær

FNs klimapanel (IPCC) anslår at den globale klesindustrien står for rundt 10 prosent av utslippene i verden. Siden klær har så stor betydning for de globale utslippene og for den enkeltes fotavtrykk, har vi tatt med spørsmål som er rettet mot å forstå brukerens klesforbruk.

Unngåtte utslipp

Unngåtte utslipp er når en handling gir lavere utslipp, for eksempel fordi en gjenstand ikke trenger å produseres. I modellen vår tilskriver vi unngåtte (eller negative) utslipp til brukerens fotavtrykk når de reparerer, gir bort, leier eller kjøper brukte klær. De unngåtte utslippene beregnes med antagelsene om erstatningsgrad som er omtalt under Convert Goods & services. Ved gaver og bruktkjøp fordeler vi de unngåtte utslippene mellom giveren og kjøperen. I modellen vår gir vi mer uttelling til den som kjøper brukte klær enn til den som gir bort klær, fordi det er mindre sannsynlig at det å gi bort klær fører til unngåtte utslipp. Dette bygger på arbeidet til Farrant mfl. (2010), som fant at bare 20 prosent av klærne som ble gitt bort, ble solgt videre.

Kjøpe klær av høy kvalitet

Denne vanen gjelder hvor ofte en person kjøper slitesterke klær av høy kvalitet, som plagg med livstidsgaranti. Fotavtrykket per krone brukt på klær av høy kvalitet er lavere, fordi slitesterke klær er litt dyrere. Den samlede pengebruken på klær holdes konstant, men den som kjøper mer kvalitet kjøper færre plagg totalt, og derfor blir klesfotavtrykket lavere.

Gi bort klær

Denne vanen gjelder hvor ofte brukeren gir bort klær, med valgene aldri, én gang i året, én gang per sesong eller én gang i måneden. Hvert valg tilsvarer at en viss andel av alle klærne som kjøpes, blir gitt bort. Basert på funnene til Farrant mfl. (2010) antar vi at et plagg som gis bort, har 60 prosent sjanse for å erstatte kjøpet av et nytt plagg. Giveren får 20 prosent av uttellingen for CO2e som unngås ved dette bruktkjøpet. Med disse antagelsene beregner vi de unngåtte utslippene fra klær som gis bort, og trekker dem fra det samlede fotavtrykket.

Kjøp av klær fra «fast fashion»

Denne vanen gjelder hvor ofte brukeren kjøper klær fra «fast fashion»-selskaper, altså merker som satser på billige plagg i store volum. Vi anslår at 20 prosent av klesinnkjøpene i gjennomsnitt kommer fra slike selskaper. Vi antar videre at disse plaggene koster halvparten av vanlige klær, og at den samlede pengebruken ikke avhenger av hvor mye «fast fashion» som kjøpes. Siden fotavtrykket av å produsere et plagg er omtrent det samme for billige og vanlige klær, blir multiplikatoren i gCO2e per krone dobbelt så stor for «fast fashion». Ut fra brukerens svar om hvor stor andel av klærne som er «fast fashion», kan vi dermed justere multiplikatoren og det tilhørende fotavtrykket fra klesinnkjøp.

Vaske klær riktig

Denne vanen gjelder om brukeren leser vaskeanvisningen og vasker plaggene riktig. Moran mfl. (2020) fant at levetiden til et plagg kan forlenges med opptil 5 prosent med riktig vask. Vi antar at du kjøper færre plagg og bruker mindre penger hvis du vasker klærne riktig. Vi antar videre at pengene som spares på klær brukes på tjenester, som har lavere påvirkning. Det gir et lavere fotavtrykk i kategorien klær.

Hvor mye klær man kjøper

Denne vanen gjelder hvor mange plagg brukeren kjøper i året. Data fra Laitala mfl. (2020) viser at en gjennomsnittsperson kjøper rundt 36 plagg i året (gjennomsnittet av tallet fra spørreundersøkelsen og tallet fra importstatistikken, siden de gir ulike tall). Avhengig av om en person kjøper færre eller flere plagg enn gjennomsnittet, justeres pengebruken for alle forbrukskategorier. Flere plagg betyr høyere pengebruk på klær og lavere pengebruk i andre kategorier, og omvendt.

Klær som tjeneste

Denne vanen gjelder hvor ofte brukeren leier klær i stedet for å kjøpe dem, oppgitt som antall leide plagg per år. Vi antar at det er billigere å leie klær, og at leide klær har 60 prosent sannsynlighet for å erstatte kjøpet av et nytt plagg. Flere leide klær i garderoben gir derfor lavere pengebruk på klær og et lavere fotavtrykk, siden leide klær har en lavere CO2-multiplikator. De unngåtte utslippene fra å kjøpe færre klær når man leier, tas også med og trekkes fra det samlede fotavtrykket.

Kjøpe brukte klær

Denne vanen gjelder hvor mange plagg brukeren kjøper brukt i løpet av et år. Vi antar at fotavtrykket av brukte klær er mye lavere enn av nye klær, og at brukte klær er billigere. Basert på arbeidet til Farrant mfl. (2010) antar vi at et brukt plagg har 60 prosent sjanse for å erstatte kjøpet av et nytt plagg. Kjøperen får 80 prosent av uttellingen for CO2e som unngås. Flere brukte klær i garderoben gir derfor lavere pengebruk på nye klær, som veies opp av høyere pengebruk i den mindre CO2-intensive kategorien for bruktkjøp. De unngåtte utslippene fra å kjøpe færre nye klær tas også med og trekkes fra det samlede fotavtrykket.

Gjenbruk av tekstiler

Denne vanen gjelder hvor ofte brukeren gjenbruker klærne sine til andre formål (for eksempel en gammel t-skjorte som støvklut), med valgene «aldri, jeg elsker nye tekstiler», «som en gjennomsnittsperson», «av og til» eller «jeg prøver aktivt». Hvert valg tilsvarer at en viss andel av klærne gjenbrukes som tekstiler. Farrant mfl. (2006) fant at man kan redusere pengebruken på tekstiler med 5 prosent ved å gjenbruke klær som tekstiler. Vi antar at brukeren da kjøper færre nye tekstiler, som gir lavere pengebruk og lavere utslipp i kategorien tekstiler.

Reparere klær

Denne vanen gjelder hvor mange plagg brukeren reparerer i løpet av et år. Vi antar at reparasjon reduserer sannsynligheten for å kjøpe et nytt plagg, og at det brukes mindre penger på klær, siden det er billigere å reparere et plagg enn å kjøpe nytt. Ut fra en vektet gjennomsnittspris for reparasjon, med prisdata fra Repairable og data om hvor ofte man reparerer fra S. Privett (2018), beregner vi forventet pengebruk på reparasjoner ut fra brukerens svar. Dette fordeles til en kategori for klesreparasjon, som har lav CO2-intensitet. Avhengig av hvor mange plagg du reparerer, flyttes pengebruk fra kategorien klær til den mindre CO2-intensive reparasjonskategorien, og fotavtrykket blir lavere. De unngåtte utslippene fra å kjøpe færre klær når man reparerer, tas også med og trekkes fra det samlede fotavtrykket.

Se også generell beregning av personlig fotavtrykk for å få hele fotavtrykket.

Se også oversikten over Calculate-endepunktet med lenker til endepunkter for andre sektorer.