Introduksjon til klimaberegningsmetodikken i Ducky API
Se hvordan klimafotavtrykket beregnes i Duckys API, og hvilken forskning og metodikk som brukes.
Vi ser på fotavtrykk, ikke bare direkte utslipp. Derfor bygger alle multiplikatorene våre så langt det er mulig på livsløpsvurderinger og tar med oppstrøms utslipp. Det betyr for eksempel at fotavtrykket av å kjøre bil ikke bare omfatter eksosutslippene fra bensinen, men også en andel av utslippene fra å produsere bilen og etter hvert gjenvinne den. I endepunktene brukes ordet «multiplikator» om et tall vi ganger med en annen mengde for å få fotavtrykket i kg CO2e.
Generelt om valgene i modelleringen
Valg av kryssløpsdatabase
En kryssløpsdatabase er en tabell over hvordan penger flyter mellom sektorene i økonomien, og modellerer dermed hvordan sektorene er avhengige av hverandre. Den kan kobles til miljøindikatorer som klimagassutslipp, slik at vi kan følge hvordan utslippene flyter gjennom økonomien. Vi bruker denne metoden, miljøutvidet kryssløpsanalyse, til å finne det samlede klimafotavtrykket til en husholdning ovenfra og ned. Det kan igjen brukes til å bekrefte at beregningene nedenfra og opp med faktorer fra livsløpsvurderinger gir riktige resultater. Et valg vi må ta i modelleringen, er hvilken database vi skal bruke. Ulike databaser samler inn økonomiske og miljømessige data med ulik oppløsning (i ulike sektorer av økonomien) og ulik hyppighet (årlig, eller så sjelden som hvert femte år).
EXIOBASE er den mest detaljerte MRIO-databasen som finnes, men har vist seg å være mest presis for store økonomier. Dessuten oppdateres dataene bare hvert femte år, mens den europeiske Eurostat-databasen oppdateres årlig. I dag brukes EXIOBASE for datakilden for Storbritannia, mens datakilden for Norge bruker data fra Eurostat i en egen modell laget av Asplan Viak.
Rekyleffekten
I ressurs- og energiøkonomi er rekyleffekten (rebound-effekten) at den forventede gevinsten av ny teknologi som bruker ressursene mer effektivt, blir mindre på grunn av atferd eller andre systemiske reaksjoner. Innen miljøfotavtrykk er rekyleffekten at tiltak for å redusere miljøpåvirkningen slår feil eller får utilsiktede følger (se for eksempel Hertwich (2008)).
Rekyleffekten er lettest å forstå med et eksempel. Si at en person installerer en varmepumpe i huset for å bruke mindre energi. Det lavere energiforbruket gir lavere strømregning, så personen har spart penger. To typer rekyl er mulige her.
Ved direkte rekyl bestemmer personen seg for at de har råd til å skru opp termostaten og holde huset varmere, siden strømregningen er så mye lavere. Dermed bruker de like mye strøm som før, selv om de har installert et effektivt apparat.
Ved indirekte rekyl bruker personen pengene de sparte på strøm, på noe annet. Hvis de for eksempel sparer til flybilletter, kan fotavtrykket fra det forbruket faktisk bli større enn om pengene hadde gått til strøm.
Begge effektene skyldes at menneskelig atferd er uforutsigbar, og er en del av utfordringen med å modellere fotavtrykk. Duckys beregninger omfatter mange atferdsendringer som både sparer penger og reduserer klimafotavtrykket. Derfor har vi laget en enkel modell for rekyleffekten, der vi antar at en del av besparelsene brukes på nytt på en miljøvennlig måte.
Generelt har penger brukt på tjenester lavere karbonintensitet enn penger brukt på fysiske varer. Statistisk sparer de fleste svært lite over tid; det meste blir brukt før eller siden. Når en atferdsendring sparer penger, fordeler vi pengene på tjenestekategorier i stedet for å anta at de aldri blir brukt. Avhengig av hva den enkelte velger, kan besparelsen bli større eller mindre enn vi har anslått. Gir du bort de sparte pengene til veldedighet, blir fotavtrykksbesparelsen større enn anslaget vårt. Bruker du dem på en flybillett, blir den mindre.
Foreløpig tar vi bare hensyn til rekyleffekten i kategorien varer og tjenester, men vi planlegger å bygge dette forbruksmønsteret inn i de andre kategoriene etter hvert.
Oversikt per endepunkt
Klikk på lenkene under for å lese mer om metodikken for hvert API-endepunkt: