Ducky

Konvertering av varer og tjenester til fotavtrykk

Endepunktet gir fotavtrykket fra vugge til port for en gjenstand, og karbonbesparelsen fra sirkulære handlinger som å leie, reparere eller kjøpe brukt

Alle inndata, utdata og standardverdier finner du i den tekniske API-dokumentasjonen for Convert goods and services.

Merk at endepunktet konverterer gjenstander som kan knyttes til GPC-brick-koder. Tjenester, som ikke kan knyttes til GPC-brick-koder, dekkes av Convert Finance-endepunktet, der fotavtrykket beregnes ut fra prisen.

Inndata

Påkrevde felter:

Valgfrie felter:

  • Kjøpstype (standard er ingen):
    • Ingen (returnerer bare fotavtrykket til en gjennomsnittlig gjenstand av denne typen)
    • Kjøpe brukt
    • Leie
    • Reparere
    • Kommer snart: gjenvinning
  • Antall gjenstander
  • Pris på gjenstanden
  • Varighet på leieperioden
  • Forretningsmodell: nettbutikk eller fysisk butikk
  • Vekt på gjenstanden

Utdata

Endepunktet returnerer:

  • co2e: fotavtrykket fra vugge til port for å produsere nye gjenstander av den oppgitte typen
  • circularCo2eSavings: de unngåtte utslippene fra den sirkulære handlingen som er gjort med gjenstanden

Er gjenstanden du sender inn for eksempel en t-skjorte, og kjøpstypen er å kjøpe brukt, får du tilbake fotavtrykket av å produsere en t-skjorte og de unngåtte utslippene fra å kjøpe den brukt.

Når flere gjenstander er valgt, kommer utdataene (fotavtrykket fra vugge til port for hver gjenstand) i samme rekkefølge som gjenstandene i inndataene. Den unike identifikatoren du sendte inn (GPC-kode eller tekst), returneres også.

Hvordan kan dataene brukes til rapportering?

Dataene fra endepunktet kan brukes til rapportering på disse måtene:

  • Utdataene «co2e» er fotavtrykket for en ny gjenstand, og er mengden en virksomhet ville ført under scope 3, kategori 1 «Kjøpte varer og tjenester» hvis gjenstanden var kjøpt ny. Når en gjenstand kjøpes brukt eller repareres, forventes virksomhetens utslipp i scope 3 å gå ned med denne mengden, siden de ikke lenger trenger å kjøpe en ny gjenstand. Lager en virksomhet en plan for å kutte utslippene i scope 3, er sirkulære handlinger derfor en mulig vei for å redusere kategorien kjøpte varer og tjenester.
  • Utdataene «circularCo2eSavings» er de unngåtte utslippene fra handlingen, som formelt rapporteres under scope 4. Dette kalles også håndavtrykk, altså utslipp som ikke kan regnes med i virksomhetens utslipp i scope 1–3, men som er et mål på hvordan handlingene deres reduserer andres fotavtrykk.

Det betyr at co2e (fotavtrykk fra vugge til port) og circularCo2eSavings (unngåtte utslipp) hører til to ulike scope, og ikke bør behandles som tall som kan legges sammen eller trekkes fra hverandre. Formelt er co2e (fotavtrykket av en ny gjenstand) en del av virksomhetens utslipp i scope 3, mens circularCo2eSavings (unngåtte utslipp ved ikke å kjøpe en ny gjenstand) hører til scope 4.

Beregninger og kilder

Kjøpe brukt

Når en gjenstand kjøpes brukt, antar vi at den erstatter behovet for å kjøpe en ny. Vi vet likevel at det ikke alltid er en én-til-én-erstatning. En brukt gjenstand kan ha kortere levetid enn en tilsvarende ny. Brukte gjenstander er også ofte billigere og oppleves gjerne som mindre verdifulle, så forbrukeren kan velge å kjøpe flere av dem.

Erstatningsgraden er hvor mange nye gjenstander én brukt gjenstand erstatter. Inspirert av modellen i Thomas mfl. (2010) bruker vi forholdet mellom bruktpris og nypris som et mål på erstatningsgraden. Prisdataene hentes fra netthandelssider; for Norge bruker vi Finn.no for bruktpriser og Prisguiden.no for nypriser. Medianprisen for de 30–50 øverste treffene for hver type gjenstand brukes i beregningene. Vi vet at dette ikke er en perfekt løsning, men erstatningsgraden avhenger til syvende og sist av den enkeltes forbruksmønster. Vi mener det er feil å anta en erstatningsgrad på én, selv om det i praksis er standard i litteraturen, fordi det ville gitt en oppblåst fotavtrykksbesparelse.

I sin enkleste form er besparelsen ved å kjøpe brukt gjenstandens fotavtrykk ganget med erstatningsgraden. I tillegg trekker vi fra bidraget fra transport og klargjøring for gjenbruk ved å kjøpe gjenstanden brukt, hvis vi har data om det. Studier har likevel vist at disse bidragene vanligvis er små sammenlignet med å unngå produksjonen av en ny gjenstand.

Vi har valgt ikke å ta med utslipp fra avfallshåndtering (gjenvinning eller forbrenning) i beregningene for bruktkjøp. Det er fordi bruktkjøp, sett fra et livsløpsperspektiv, utsetter avfallshåndteringen av gjenstanden, men ikke fjerner den for godt.

Siden vi ser på effekten av én enkelt gjenstand kjøpt brukt, ser vi bort fra markedseffekter, altså hvordan markedet kan endre seg hvis etterspørselen etter brukte gjenstander øker kraftig.

Leie eller låne

Metoden for å anslå CO2-besparelsen ved å leie ligner metoden for bruktkjøp, men med noen forskjeller. Siden leie innebærer at produktet brukes i kortere tid, antar vi en erstatningsgrad på 100 prosent i leieperioden, altså at brukeren ikke kjøper et tilsvarende produkt i perioden. CO2-besparelsen fordeles ut fra antall bruk i leieperioden sett opp mot det samlede antallet bruk i gjenstandens levetid. Vi bruker varigheten på leien til å anslå antall bruk. Leier du for eksempel lenger, antar vi at du bruker gjenstanden mer, og at du dermed unngår mer utslipp.

Reparere

Metoden for reparasjon ligner metoden for bruktkjøp, men vi tar i tillegg med utslippene fra selve reparasjonen. For hver gjenstand finner vi den vanligste typen reparasjon og utslippene knyttet til den, basert på arbeidet til H. Lauvland (2021) og S. Privett (2018). Den endelige CO2e-besparelsen beregnes ved å trekke utslippene fra reparasjon og transport fra utslippene som spares ved å unngå produksjonen av en ny gjenstand.

Transport

Transportutslippene beregnes for transport nedstrøms mellom butikken eller lageret og sluttkunden. Vi ser på to typer forretningsmodeller: netthandel og fysisk butikk. For hver modell har vi definert et transportscenario med standardparametere som beskriver gjennomsnittlige distanser og det vanligste transportmiddelet, basert på arbeidet til Zampori mfl. (2019).

Ut fra hvilken type butikk du velger (nettbutikk eller fysisk butikk), kombineres de gjennomsnittlige distansene til forbrukeren med multiplikatoren for det mest brukte transportmiddelet for å anslå transportutslippene. Det gir et anslag for klimafotavtrykket fra å transportere produktet til endelig mottaker. Antall gjenstander påvirker transportutslippene i scenarioet for netthandel, fordi multiplikatoren der er per tonn. Jo flere gjenstander du bestiller, desto tyngre blir forsendelsen, og desto større blir transportutslippene.

Datakilder og forbehold

I disse beregningene brukes en blanding av kryssløpsanalyse og livsløpsvurderinger (LCA) til å anslå karbonavtrykket til bestemte produkter. Vi bruker LCA-er der de finnes, fordi de gir de mest presise fotavtrykkene for bestemte gjenstander. Der det ikke finnes relevante LCA-er, bruker vi CO2e-multiplikatorer fra kryssløpsanalyse sammen med gjennomsnittlige prisdata for å anslå fotavtrykket til en gjenstand. Disse anslagene bygger da på de gjennomsnittlige utslippene i sektoren som produserer denne typen produkter, og ikke på utslippene fra én bestemt leverandørkjede for en bestemt vare.

Vi vurderer hver LCA vi bruker nøye for å sikre at omfanget, den funksjonelle enheten og systemgrensene er relevante. En LCA gjøres likevel på én bestemt verdikjede, og trenger ikke være representativ for den nøyaktige leverandørkjeden til en gitt gjenstand. Formålet med endepunktet er å gi et anslag for fotavtrykket og besparelsene som kan oppnås med handlinger som øker sirkulariteten til en gjenstand ved å forlenge levetiden. Vi regner derfor LCA-er av god nok kvalitet som akseptable erstatninger for en full analyse av leverandørkjeden til et unikt produkt.

Merk at dataene fra dette endepunktet ikke bør brukes til å sammenligne produkter, fordi vi ikke har oppløsningen som trengs for å sammenligne like produkter fra ulike leverandørkjeder.