Strømmiksen i Duckys klimakalkulator

Se hvordan Ducky beregner strømmiksen vi bruker i beregninger av personlig fotavtrykk, klimakommunikasjon og dytting.

Indirekte utslipp fra strømforbruk er en av de største delene av en persons klimafotavtrykk. Derfor er valget av verdien som brukes til å gjøre strøm om til CO2-ekvivalenter helt avgjørende, men slett ikke enkelt. Det finnes mange beregninger å velge mellom: markedsbaserte eller lokasjonsbaserte, nasjonale eller kontinentale gjennomsnitt. Uansett valg må det være godt begrunnet.

Duckys standpunkt er utarbeidet sammen med forskningspartneren vår Asplan Viak, etter diskusjoner med forskere fra NTNU, Vestlandsforsking og Norsus, og med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Anbefalt strømmiks for klimakommunikasjon

Til vårt formål, å dokumentere en persons energifotavtrykk og verdien av energisparetiltak, bruker vi den europeiske gjennomsnittlige strømmiksen på omtrent
300 g CO2e/kWh (for europeiske land)

Oppdaterte tall er alltid tilgjengelige gjennom API-endepunktet Convert Energy. Kontakt support@ducky.eco for mer informasjon, eller hvis du trenger andre beregninger.

Denne lokasjonsbaserte beregningen omfatter både direkte utslipp (fra strømproduksjonen) og indirekte utslipp (fra infrastrukturkostnader over kraftverkenes antatte levetid), og oppdateres månedlig fra statistiske data.

I tillegg gir markedsbaserte beregninger svært andre tall, som må brukes i noen sammenhenger. Disse tallene skal ikke brukes til å formidle miljøgevinster til brukerne, som forklart i artikkelen vår om opprinnelsesgarantier.

Hvorfor er en europeisk strømmiks det riktige valget (i dette tilfellet)?

Gjennom felles strømnett og overføring av opprinnelsesgarantier utgjør de europeiske landene ett felles europeisk strømmarked. Derfor endrer strømprisene i ett europeisk land seg i takt med prisene i landene rundt.
Et europeisk gjennomsnitt viser bedre hvordan de globale utslippene påvirkes av endringer i europeisk strømetterspørsel på kort sikt, og er mer representativt for den langsiktige virkningen energibruken vår har på kloden. En europeisk miks gir tydelige insentiver til å spare strøm i hele Europa, og kan inspirere industri, enkeltpersoner og kommuner til å jobbe sammen.
Dagens ordninger for klimagassrapportering gjør det mulig å plukke ut gunstige utslippsfaktorer blant mange, og til og med utelate det meste av livsløpet til strømproduksjonen. Det gir rapporter som ikke kan sammenlignes, og åpner for grønnvasking. Den europeiske energimiksen vi bruker hos Ducky tar med utslippene fra hele livsløpet til de ulike produksjonsteknologiene, og fanger dermed miljøpåvirkningen av strømbruk mer presist.
Å gjøre den gjennomsnittlige globale strømmiksen mer bærekraftig er et stort, samlende mål, og vi ser allerede at utviklingen går i riktig retning i Europa. Det går hånd i hånd med tiår med enorme investeringer i å integrere strømmarkedet. Et problem i dag er at regioner med høy andel fornybar energi blir straffet for å integrere seg i markedet: For å eksportere strøm må de også importere strøm produsert med fossile brensler, og det viser seg som økte utslipp i vanlige klimagassregnskap. Å bruke den europeiske miksen i stedet støtter videre integrering av markedet og kan gjøre det lettere å få aksept for investeringer i overføringsnett.

Andre relevante beregninger av strømmiks

For lokasjonsbaserte beregninger finnes det flere tolkninger av nettet der strømforbruket skjer, fra lokale prisområder via land til større geografiske regioner. Alle er rimelige alternativer, med ulike avveininger og bruksområder. Til sammenligning med den europeiske strømmiksen over er den gjennomsnittlige norske miksen rundt 30 g CO2e/kWh, mens den gjennomsnittlige nordiske miksen er rundt 60 g CO2e/kWh (begge tallene inkludert indirekte utslipp).

Se fagartikkelen vår om rapportering av klimagassutslipp for flere detaljer, og for hvordan valget av strømmiks passer inn i rapporteringsordningene (bla ned til scope 2).

Vitenskapelig bakgrunn

Globalt står strømproduksjon for rundt 31 prosent av klimagassutslippene, og med elektrifiseringen av blant annet transportsektoren vil menneskehetens avhengighet av strømnettet bare øke. Både for produsenter og forbrukere er det avgjørende å redusere disse utslippene.

Strøm produseres med mange ulike teknologier, og klimagassutslippene per produsert kilowattime (kWh) varierer enormt: fra rundt 5 g CO2e/kWh for vannkraftverk til nesten 1000 g CO2e/kWh for kull (Tranberg mfl., 2019). Det finnes også viktige kilder til indirekte utslipp, som bygging og vedlikehold av strømnettet og overføringstap.

Samtidig har sluttbrukerne sjelden mulighet til å påvirke hvilken energikilde som brukes til å produsere strømmen de får gjennom nettet. Og siden den vanlige innbygger ikke påvirker hvordan strømmen produseres, kan de påvirke fotavtrykket sitt mest ved å bruke mindre energi.

Norge har en unik posisjon i Europa med tilgang til store mengder fornybar vannkraft. Likevel er retten til å kalle denne strømmen «grønn» i stor grad solgt ut av landet i form av opprinnelsesgarantier. Den gjennomsnittlige nordmann oppfatter strømmen sin som ren, og i praksis fører det til en slags dobbelttelling av fornybar energi. En tydelig og konsekvent bruk av én valgt utslippsfaktor for energi, den som er mest relevant for vår påvirkning på kloden, vil derfor hjelpe folk å ta mer bærekraftige valg i hverdagen. Valget av systemgrenser har ekstremt stor betydning for resultatet av beregningene.

Hvilken beregningsmetode er riktig?

Den markedsbaserte metoden skal ikke brukes til å formidle miljøgevinster til brukerne, som forklart i artikkelen vår om opprinnelsesgarantier. Den gjør det mulig å sløse med energi «med god samvittighet» for dem som kjøper opprinnelsesgarantier, og viser ingen gevinst av energisparetiltak.

Den lokasjonsbaserte metoden er den generelle standarden for klimagassrapportering. Den beregner direkte og eventuelt indirekte utslipp i et område, og bør brukes til å formidle både miljøpåvirkningen og den positive effekten av miljøtiltak til enkeltpersoner.

Hvor mye av livsløpet skal tas med?

Noen klimagassregnskap tar ikke med utslipp i det hele tatt, noen tar bare med direkte utslipp fra forbrenning av brensel, noen tar også med indirekte utslipp fra strømproduksjonen, og noen tar til og med med indirekte utslipp fra bruken av strømnettet. Her er tre eksempler fra Norge som gir ganske ulike resultater:

I offentlig sektors utslippsregnskap hører utslippene fra strømleverandører og fjernvarme til andre sektorer enn forbruk. Importert energi regnes heller ikke med, siden den faller inn under et annet lands rapportering av direkte utslipp. For å unngå dobbelttelling er utslippsfaktoren for strømforbruk derfor 0 g CO2e/kWh. Se Spørsmål og svar – Miljødirektoratet under «Strøm/fjernvarme: Hvorfor er ikke utslipp fra bruk av strøm/fjernvarme inkludert i kommuneregnskapet?»
I NVEs fysiske varedeklarasjon for strøm for 2021 er direkte utslipp fra norsk og importert energi tatt med, mens indirekte utslipp er utelatt. Det gir en ganske lav utslippsfaktor på 11 g CO2e/kWh. Det er denne som ville blitt brukt i klimagassrapportering for scope 2.
I motsetning til de to over omfatter CO2e-intensiteten for ulike strømkilder slik den er definert i FNs klimapanels femte hovedrapport (2014), s. 1335, hele livsløpet til strømproduksjonen. Med dette omfanget anslår Electricity Maps at de gjennomsnittlige norske utslippene er rundt 30 g CO2e/kWh. Det er denne som ville blitt brukt i klimagassrapportering for scope 3.

Hos Ducky mener vi at det tredje alternativet, hele livsløpet, klart er det riktige når formålet er å sammenligne ulike klimatiltak og kommunisere med enkeltpersoner.

På hvilket nett skjer forbruket?

For lokasjonsbaserte beregninger finnes det flere tolkninger av nettet der strømforbruket skjer, fra lokale prisområder via land til større geografiske regioner. Alle er rimelige alternativer, med ulike avveininger og bruksområder. Her er noen eksempler fra Norge som gir ganske ulike resultater (alle inkludert indirekte utslipp):

For et bestemt prisområde i Norge er det store og ganske tilfeldige variasjoner. Utslippsintensiteten kan variere med en faktor på ti mellom nabo-områder, eller fra én dag til en annen (for eksempel mellom 10 og 100 g CO2e/kWh), på grunn av variasjoner i nettkapasitet og import av fossilbasert strøm.
Den gjennomsnittlige norske miksen er rundt 30 g CO2e/kWh ifølge Electricity Maps.
Den gjennomsnittlige nordiske miksen er rundt 60 g CO2e/kWh ifølge Nordic Energy Research.
Den gjennomsnittlige europeiske miksen er rundt 300 g CO2e/kWh ifølge våre egne beregninger.

Når formålet er å kommunisere med brukerne og dytte mot bærekraftig atferd, er Duckys standpunkt at forbruket skjer på det europeiske nettet.

Andre omfang passer fortsatt i andre sammenhenger, for eksempel for å oppfylle rapporteringskrav. Se fagartikkelen vår om rapportering av klimagassutslipp for flere detaljer. Utslipp fra strømbruk fordeles mellom rapportering i scope 2 (bruksfasen) og scope 3 (andre indirekte utslipp).