Konvertering av transportdata til fotavtrykk

Få fotavtrykket i kilo CO2-ekvivalenter for transport per kategori. Sammenlign ulike transportmidler på like vilkår og fremm bærekraftige reiser

Alle inndata, utdata og standardverdier finner du i den tekniske API-dokumentasjonen for Convert transport.

Inndata

Endepunktet tar imot:

• en datakilde som beregningene skal bygge på
• en liste med transportkategorier, hver med en verdi, en enhet og en belegningsgrad
• eventuelt datoen fotavtrykket skal beregnes for

Minst én kategori må oppgis. Verdier i tilbakelagte kilometer, brukte kWh (for elbiler) eller dager (for cruisereiser) er valgfrie. Oppgis ingen verdier, får du omregningsfaktoren for den aktuelle kategorien tilbake. Belegningsgraden for den valgte kategorien er valgfri. Oppgis ingen belegningsgrad, brukes det årlige gjennomsnittet for transportmiddelet. Oppgis ingen dato, brukes dagens dato.

Utdata

Endepunktet returnerer for hver kategori:

• fotavtrykket i kilo CO2e, avrundet til gram
• fotavtrykket fordelt på livsløpsfasene (produksjon, bruk og infrastruktur), for å vise hvor mye hver fase bidrar til det samlede fotavtrykket

Merk at fotavtrykket for transport omfatter utslippene fra hele livsløpet. Det er ment for kommunikasjon med forbrukere og går lenger enn kravene til klimagassrapportering. Er du interessert i bruk til klimagassrapportering, kan du lese mer her.

Kategorier

Kategoriene er gruppert etter transportform for oversiktens skyld: vei, bane, luft og sjø. Kategoriene på nivå 1 er gjennomsnitt av ulike fremdriftsformer og reisemønstre (i noen tilfeller lange og korte reiser, fordi kjøretøytyper, belegg og utslippsprofil er forskjellige). Kategoriene på nivå 2 kan brukes som inndata til klimakalkulatoren. Kategoriene på nivå 3 gir flere detaljer når reisedata skal gjøres om til fotavtrykk.

Beregninger

Utslippene per kilometer bygger på gjennomsnittlige kjøretøy i hver kategori. Har du en stor og gammel bil, er de faktiske utslippene høyere enn det du ser i beregningene våre. Utslippene per kilometer beregnes ut fra livsløpsutslippene til kjøretøyet, som omfatter produksjon, bruk, vedlikehold, avfallshåndtering og til og med bruk av infrastruktur. Utslippene i bruksfasen for elektriske kjøretøy beregnes med den europeiske gjennomsnittlige strømmiksen. Utslippene i bruksfasen for fossile kjøretøy omfatter en «well-to-wheel»-faktor som tar med utslippene fra prosessene oppstrøms i drivstoffproduksjonen, som utvinning, raffinering og produksjon av drivstoffet. Nyere mobilitetstjenester, som delte mikromobilitetsløsninger, har i tillegg påvirkning fra driften av tjenesten, og det er tatt med i beregningene.

Fordelingen av kjøretøy (biler, busser, motorsykler) etter fremdriftsform (fossil, elektrisk og hybrid) er hentet fra SSBs statistikk over registrerte kjøretøy etter drivstofftype for Norge, fra UNECEs statistikk over kjøretøyparken etter drivstofftype for Storbritannia og fra det japanske departementet for økonomi, handel og industri sin statistikk over kjøretøyparken for Japan. For flyreiser er fordelingen mellom innenlandsreiser, reiser innen EU og internasjonale reiser hentet fra Eurostats data om passasjertransport med fly. For alle andre transportmidler antar vi en lik fordeling mellom underkategoriene.

Standardutslippet per personkilometer beregnes med den årlige gjennomsnittlige belegningsgraden for transportmiddelet. Antall passasjerer om bord har stor betydning for fotavtrykket av en reise. Å reise med en full buss gir lavere fotavtrykk enn å reise med en halvtom buss, fordi utslippene fra turen fordeles på flere personer. Standard belegningsgrader for de ulike transportmidlene og kildene til dem ser du under:

Kilder

Bil (elektrisk, hybrid og fossil)

Multiplikatorene for elbiler, hybridbiler og fossile biler bygger på flere kilder. Utslippene fra produksjon av batteripakker til elbiler og hybridbiler er hentet fra Ellingsen mfl. (2014), mens utslippene fra produksjon av selve kjøretøyene og vedlikehold er hentet fra en rapport fra EU-parlamentet fra 2018 om markedsutviklingen for batterielektriske kjøretøy. Utslippene i bruksfasen avhenger av datakilden. For Norge brukes gjennomsnittlige eksosutslipp for fossile kjøretøy, mens vi anslår utslippene for elbiler ut fra strømmiksfaktoren vår og strømforbruket i kildene over. For andre datakilder brukes de gjennomsnittlige utslippene i bruksfasen fra EU-parlamentets rapport fra 2018. Vi tar også hensyn til at økt passasjervekt øker drivstoff- eller energiforbruket. Ifølge denne studien øker drivstofforbruket med rundt 5 prosent for hver 100 kg økning i kjøretøyets vekt.

Bildeling

For en typisk delebil antar vi at den i gjennomsnitt har 10 brukere. Utslippene fra produksjon, vedlikehold og avfallshåndtering av bilen fordeles likt på alle brukerne, mens utslippene i bruksfasen fordeles etter hvor mange kilometer hver bruker kjører. Vi tar også hensyn til at økt passasjervekt øker drivstoff- eller energiforbruket. Ifølge denne studien øker drivstofforbruket med rundt 5 prosent for hver 100 kg økning i kjøretøyets vekt.

Drosjer

Vi bruker utslippene per kilometer for ulike biltyper (elektrisk, fossil og hybrid) og kombinerer dem med gjennomsnittlig belegningsgrad for drosjer fra SSB for å få multiplikatorene for drosjer.

Motorsykkel (elektrisk og fossil)

Multiplikatoren for fossile motorsykler beregnes ut fra data fra Motorvognregisteret. Motorvognregisteret har data om de samlede utslippene fra ulike kjøretøyparker, som kombineres med gjennomsnittlig kjørelengde for å beregne utslippsintensiteten i gram CO2e/km.

Multiplikatoren for elektriske motorsykler er hentet fra denne studien fra ITF. Studien regner med en levetid på 10 år og en årlig kjørelengde på 4900 km.

Buss (korte og lange turer)

Multiplikatorene for busser varierer med motortype (diesel, biogass, elektrisk) og distanse (i byen og mellom byer). Livsløpsutslippene bygger på denne studien av Brian Cox (2018). Tallene fra studien kombineres med belegningsgrader for å få multiplikatorene i utslipp per kilometer per passasjer. Vi tar også hensyn til hvordan belegningsgraden påvirker kjøretøyets energibruk. Ved høyere belegningsgrad er kjøretøyet tyngre, og det gir høyere energiforbruk. Denne studien beskriver sammenhengen mellom passasjervekt og kjøretøyets energibruk, og den brukes i beregningene våre.

Gange og sykling

Gange og sykling regnes som ett felles valg, og vi antar at multiplikatoren for begge er null. Begge regnes altså som karbonnøytrale transportformer.

Mikromobilitet (elektriske alternativer)

Multiplikatoren for elsykler bygger på en LCA av Felipe-Falgas, Pol, Cristina Madrid-Lopez og Oriol Marquet (2022). Strømmiksen i Barcelona brukes til å beregne utslippene i bruksfasen.

Multiplikatorene for elsparkesykler er hentet fra studien Environmental performance of New Mobility fra ITF. Studien regner med en levetid for kjøretøyet på 2 år og en årlig kjørelengde på 2900 km. Utslippene fra driften av tjenesten er vurdert ut fra hvor mye servicekjøretøyene kjører for at tjenesten skal fungere.

Tog (diesel og elektrisk)

Vi har egne multiplikatorer for dieseltog og elektriske tog. Utslippene fra infrastruktur og produksjon er hentet fra denne studien om miljøanalyse av jernbaneinfrastruktur. Årsrapporter fra Vy og NSB brukes til å finne gjennomsnittlig energibruk for ulike typer tog. Energibruken gjøres om til CO2-utslipp med den europeiske gjennomsnittlige strømmiksen. Til slutt kombineres livsløpsutslippene (produksjon, bruk og infrastruktur) med belegningsgraden for å få de endelige multiplikatorene i utslipp per kilometer per passasjer.

Fly (korte og lange distanser)

Utslippene i bruksfasen for fly er hentet fra omregningsfaktorene for klimagasser fra DEFRA, som oppgir utslipp for innenlands, internasjonale og globale/lange flyvninger. Tallene i rapporten bygger på en blanding av flytyper. I tillegg er det lagt til en WTT-faktor for flydrivstoff og en faktor på 1,8 for strålingspådriv, basert på arbeidet til Lund mfl. (2015). Vi tar også med utslippene fra produksjon av flyet og bruk av infrastruktur, basert på arbeidet til Chester (2007).

Motorbåt (fossil og elektrisk)

Multiplikatoren for motorbåter med fossilt drivstoff er hentet fra denne studien fra TØI.

Multiplikatorene for elektriske motorbåter er hentet fra studien LCA of express boat propulsion systems. Studien er en LCA fra vugge til grav med en driftsperiode på 10 år.

Cruise

Denne delen er under arbeid.

Ferje (bil og passasjer)

Multiplikatoren for ferjer bygger på omregningsfaktorene for klimagasser fra DEFRA. Med opplysninger fra operatørene er det beregnet en multiplikator per personkilometer for en RoPax-ferje (roll on/roll off med passasjerer). CO2-utslippene fordeles mellom fotpassasjerer og passasjerer med bil etter vekt (passasjerer med bil veier mer og får derfor en større andel av utslippene enn fotpassasjerer).

Se også introduksjonen til metodikken for Convert-endepunktet for en oversikt over tilhørende endepunkter.

Merk at det beslektede endepunktet Convert finance kan gjøre om en reiseutgift til fotavtrykk.