Beregning av fotavtrykk for mat og drikke

Beregn en persons forbruk av mat og drikke og det tilhørende husholdningsavfallet ut fra kostvaner. Resultatet oppgis i vekt, fotavtrykk og kostnad, og kan brukes til å dytte brukere effektivt mot mer bærekraftig forbruk.

Alle inndata, utdata og standardverdier finner du i den tekniske API-dokumentasjonen for Calculate food and drink.

Inndata

Endepunktet tar imot:

• en datakilde som beregningene skal bygge på
• en liste over kostvaner
  • Hvor mye spiser du?
  • Hvor mye meieriprodukter er det i kostholdet ditt?
  • Hvor mye mat kaster du?
  • Hvor ofte spiser du kjøtt?
  • Hvor ofte spiser du sjømat?
  • Hvilket kjøtt foretrekker du?
  • Hvilken sjømat foretrekker du?
• alder
• datoen fotavtrykket skal beregnes for

Jo mer som oppgis, desto bedre forstår vi brukerens atferd, og desto mer presist blir anslaget. Alle inndata er valgfrie, og verdier som mangler får standardverdier. Oppgis ingen dato, brukes dagens dato. Oppgis ingen vaner, bruker beregningen standardsvar, altså at kostholdet ditt ligner en gjennomsnittsperson fra datakilden du har valgt. Dette kan brukes til å sammenligne en persons fotavtrykk fra mat og drikke med gjennomsnittspersonen i et land.

Utdata

Endepunktet returnerer både totalen og mengden per underkategori for hver variabel:

Har du ikke sendt inn valgfrie opplysninger, returneres vekten, fotavtrykket og kostnaden for kostholdet til en gjennomsnittsperson for den valgte datakilden.

Beregning

Kostholdets sammensetning

Sammensetningen av ulike kosthold bygger på arbeidet til Stamm mfl. I prinsippet setter vi sammen kostholdet til en gjennomsnittsperson ut fra hvor mye som spises i ulike matkategorier.

Multiplikatorer for mat og drikke

De detaljerte matkategoriene i beregningen summeres opp til overordnede kategorier, som beskrevet for endepunktet Konvertering av mat og drikke, og det er disse som returneres fra dette endepunktet. Hver matkategori har en CO2e-multiplikator. Multiplikatorene er beregnet ut fra matvanene i kostholdsundersøkelsen NORKOST, som gir innsikt i hva slags mat en gjennomsnittlig nordmann spiser. I tillegg tar vi med miljøpåvirkningen av å transportere maten fra der den produseres til der den spises. Studier har vist at transport står for 6 prosent av de samlede utslippene i matens verdikjede. Vi bruker dette til å beregne utslippene fra transport av matvarer.

Datoen påvirker også beregningene. Vi tar hensyn til teknologiske endringer over tid (bærekraftige driftsmetoder i landbruket, fossilfri gjødselproduksjon) og hvordan de påvirker fotavtrykket ditt.

Justering av kostholdet

Vi stiller brukerne en rekke spørsmål som hjelper oss å analysere kostholdet bedre, og kostholdet justeres ut fra svarene. For spørsmålet om hvor mye man spiser, skaleres det samlede kaloriinntaket med en faktor, der vi antar at økningen i kalorier er lik for alle kategorier.

Justering for kjøtt og skalldyr

For spørsmålene om vaner for kjøtt og sjømat flyttes kalorier som var fordelt på kjøtt og sjømat over til plantebaserte matkategorier. Beregningen antar at det samlede kaloriinntaket er det samme for ulike kosthold. Som du kanskje vet, har kjøtt den største klimapåvirkningen per kalori av alle matgrupper. I gjennomsnitt gir kjøttproduksjon tre ganger så mye CO2-utslipp per kalori som produksjon av en gjennomsnittlig grønnsak, så å spise mindre kjøtt reduserer fotavtrykket.

I tillegg har drøvtyggere som kuer og sauer et fordøyelsessystem som jobber hardt for å bryte ned gress, og de produserer mye metan som de raper ut. Metan er en kraftig klimagass, selv om den forsvinner raskere fra atmosfæren enn CO2. Den regnes med i det samlede fotavtrykket i CO2-ekvivalenter, med en faktor som gjenspeiler både drivhuseffekten og levetiden. Merk at miljøpåvirkningen varierer med hvilket kjøtt du spiser. For eksempel er miljøpåvirkningen fra hvitt kjøtt som kylling mye lavere enn fra rødt kjøtt som storfe. Spørsmålet om hvilket kjøtt man foretrekker tar hensyn til dette. Foretrekker en person hvitt kjøtt fremfor rødt, flyttes noen kalorier fra rødt til hvitt kjøtt. Siden hvitt kjøtt har lavere miljøpåvirkning enn rødt, gir det et lavere fotavtrykk.

Justering for meieriprodukter

Meieriprodukter henger sammen med husdyrhold og har derfor også høy miljøpåvirkning, av grunnene beskrevet over. Melk, yoghurt og ost har særlig høye utslipp per kalori, sammenlignbart med de gjennomsnittlige utslippene fra plantebaserte produkter. Er du veganer (eller laktoseintolerant), kan du også oppgi det, så fordeler kalkulatoren de kaloriene på andre kategorier.

Matsvinn

Matsvinn er et effektivitetstap og har derfor en miljøpåvirkning. Reduserer vi matsvinnet i husholdningene, trenger ikke den maten å produseres, og det gir lavere utslipp. Matsvinnet kan deles i svinn i verdikjeden (i matindustrien, hos grossister og i dagligvarebutikker) og svinn i husholdningene. Dataene for matsvinn i verdikjeden og husholdningene for ulike typer mat er hentet fra NORSUS-rapporten «Matsvinn i Norge». Matsvinnet i husholdningene påvirkes av alder, og dette gjenspeiles i beregningene våre. Sammenhengen mellom alder og matsvinn i husholdningene er undersøkt i NORSUS-rapporten «Kartleggingsrapport for matbransjen og forbrukerleddet». Begge rapportene er laget for bransjeorganisasjonen Matvett. For andre land enn Norge brukes én felles matsvinnfaktor for alle matkategorier, og den påvirkes bare av brukerens matvaner.

Omregning mellom vekt, kalorier og kostnad

Vekten av hver mattype beregnes ved å kombinere energitettheten (kcal/g) for mattypen, hentet fra Matvaretabellen, med kaloriene som spises. For å anslå hvor mye penger som brukes på ulike matkategorier kombinerer vi pengefaktoren (valuta/kg) for en matkategori med vekten som spises (i kg). Pengefaktorene får vi ved å kombinere SSBs data om forbruk av mat og drikke med beløpene fra forbruksundersøkelsen.

Se også beregning av personlig fotavtrykk for å få hele fotavtrykket.

Se også oversikten over Calculate-endepunktet med lenker til endepunkter for andre sektorer.