Beregning av fotavtrykk for energi

Beregn et personlig energifotavtrykk ut fra husholdningsinformasjon og vaner. Dette kan brukes til å sette energifotavtrykk i sammenheng og dytte brukere mot mer bærekraftig energibruk.

Inndata

Endepunktet tar imot disse valgfrie inndataene:

• en datakilde som beregningene skal bygge på
• en liste over energivaner og en beskrivelse av husholdningen
  • Antall personer i husholdningen
  • Størrelse på boligen
  • Type bolig (for eksempel enebolig, rekkehus eller leilighet)
  • Renoveringsnivå. Dette påvirker isolasjonen og dermed oppvarmingsbehovet
  • Hvor stor del av boligen som varmes opp. Dette justerer den samlede oppvarmingsenergien etter andelen av arealet
  • Vanlig innetemperatur. Høyere temperatur betyr at oppvarmingen må jobbe mer, og det gir mer utslipp!
  • Hovedenergikilde (én av tre typer varmepumper, panelovner, fjernvarme, olje eller gass)
  • Hvor mye ved du bruker til oppvarming (hvis noe), i kubikkmeter
  • Type dusj, hvor ofte og hvor lenge du dusjer (bestemmer til sammen bruken av varmtvann)
  • Andelen lyskilder med LED-pærer, hvor ofte du slår av lyset, og om du trekker ut apparater som står i hvilemodus
  • Hvor ofte du sparer vann, vasker opp og tørker klær i tørketrommel
  • Strøm produsert av installerte solcellepaneler (i kWh)
  • Størrelse på hytte (hvis du har en)
• datoen fotavtrykket skal beregnes for

Jo flere spørsmål brukeren svarer på, desto bedre forstår vi atferden deres, og desto mer presist blir anslaget. Alle inndata er valgfrie, og verdier som mangler får standardverdier. Oppgis ingen dato, brukes dagens dato. Oppgis ingen vaner, bruker beregningen standardsvar, altså at brukerens energivaner og husholdning ligner en gjennomsnittsperson fra datakilden du har valgt. Dette kan brukes til å sammenligne en persons energifotavtrykk med gjennomsnittspersonen i et land.

Utdata

Endepunktet returnerer et årlig energifotavtrykk i kilo CO2e, med absolutte verdier og prosentverdier.

Energifotavtrykket kan summeres per energikilde (strøm, gass, fjernvarme, ved) eller per formål (oppvarming, belysning, varmtvann og apparater), alt etter hva brukeren foretrekker.

Har du ikke sendt inn valgfrie opplysninger, returneres fotavtrykket til en gjennomsnittsperson for den valgte datakilden.

Beregninger

Boligens størrelse og type

Grunnlaget for å beregne energibruken i en husholdning er boligens størrelse og type. Med SSBs tall for energibruk per m2, BEIS-departementets statistikk for energiforbruk i Storbritannia og andre kilder beregner vi et anslag for husholdningers energibruk i ulike boligtyper.

Energibruken i en bolig varierer med boligtype, hvor mange som bor der, og året boligen ble bygget og sist renovert. Et rekkehus fra 2012 med to beboere bruker trolig mye mindre energi enn en familie på seks i en stor enebolig fra 1917.

Vi har energibruk per areal for ulike boligtyper og antall personer i husholdningen. Dette brukes til å justere husholdningens samlede energibruk etter hvor mange som bor der. I tillegg gir Sandberg mfl. (2016) energibruk per boligtype, renoveringsstandard og byggeår. Jo mer du oppgir om boligen din, desto mer presise blir beregningene.

Fordeling av energibruken

Fotavtrykksberegningen deler den samlede energibruken inn i flere underkategorier. Andelen av energien som går til oppvarming, belysning og annet/apparater beregnes fra den samlede energibruken med en fordeling fra Norges vassdrags- og energidirektorat for Norge og Department for Business, Energy and Industrial Strategy for Storbritannia.

Oppvarming av vann

Energien til oppvarming av vann beregnes nedenfra og opp ut fra husholdningens svar om varmtvannsbruk, ved å gange vannet som brukes til dusjing med dusjlengde, hyppighet og antall personer i husholdningen. Varmtvann til andre formål enn dusjing legges til. Samlet varmtvannsbruk gjøres om til energi med den gjennomsnittlige energien som trengs for å varme vann fra 10 til 38 °C.

Oppvarming

For å beregne energien til oppvarming justeres oppvarmingsenergien, anslått fra den samlede energibruken, med korreksjonsfaktorer. Renoveringsnivå, hvor stor del av boligen som varmes opp, og ønsket innetemperatur tas med i beregningene for å få et mer presist anslag av boligens oppvarmingsbehov. Energien til oppvarming deles på antall personer i husholdningen, og energien fra vedfyring trekkes fra. De gjenværende kWh ganges med multiplikatoren for hovedvarmekilden (multiplikatorene er beskrevet i artikkelen om konvertering av energidata).

Belysning

For energibruk til belysning tar vi den gjennomsnittlige energien til belysning og kobler den med korreksjonsfaktorer for husholdningens størrelse. Slår brukeren av unødvendig lys eller bruker LED-pærer hjemme, tar vi hensyn til det og senker energibruken tilsvarende.

Elektronikk og apparater

For apparater og annen elektronikk justeres også den gjennomsnittlige energibruken etter brukerens svar. Oppvaskmaskiner og tørketromler bruker mye energi, så hvis du bruker tørkestativ eller vasker opp mindre enn gjennomsnittet, reduseres energibruken tilsvarende.

Solcellepaneler

Har du solcellepaneler hjemme, trekker vi strømmen panelene produserer fra det samlede strømforbruket. Utslippene fra det gjenværende strømforbruket beregner vi med den gjennomsnittlige utslippsintensiteten i europeisk strømproduksjon. Utslippsbesparelsen fra solcellepaneler har et tak, det vil si at vi ikke regner med overskuddsstrøm panelene sender tilbake til nettet. Produserer panelene dine mer strøm enn du bruker, beregnes CO2e-besparelsen ut fra strømmen du bruker, og ikke strømmen du produserer.

Hytte

Vi tar også med utslippene fra energibruken på hytta. Har du hytte, blir du bedt om å oppgi arealet. Vi har beregnet en faktor for energibruk per kvadratmeter (kWh/m2) for en gjennomsnittlig hytte. Faktoren ganges med hyttas areal for å få energibruken, som så kombineres med energifaktoren for å få de tilhørende utslippene.

Dato

Datoen påvirker også beregningene. Vi tar hensyn til teknologiske endringer over tid (mer effektive solcellepaneler og vindturbiner, grønnere strømmiks osv.) og tidsvariasjoner (høyere energipriser og utslippsintensitet om vinteren), og hvordan de påvirker fotavtrykket ditt. Den gjennomsnittlige utslippsintensiteten i det europeiske strømnettet har gått ned det siste tiåret og vil fortsette å gå ned. Ser vi på energifotavtrykket vårt for fem år siden, ville det derfor vært høyere enn i dag (med samme energibruk).

Se også generell beregning av personlig fotavtrykk for å få hele fotavtrykket.

Se også oversikten over Calculate-endepunktet med lenker til endepunkter for andre sektorer.