Hva mener Ducky om klimakompensasjon?

Ducky selger ikke klimakompensasjon, og vi anbefaler alle andre tiltak for å redusere personlig fotavtrykk og virksomheters fotavtrykk før man kjøper kompensasjon. En investering i klimakompensasjon bør vurderes nøye, fordi systemet er svakt og ofte misbrukes

Klimakompensasjon er en investering i et prosjekt som reduserer karbonutslipp på dine vegne, for eksempel byggingen av et anlegg for fornybar energi. Ifølge GHG-protokollens standarder for regnskap og rapportering for byer (s. 44) og virksomheters verdikjede (s. 103) skal klimakompensasjon rapporteres separat fra utslipp; du kan ikke trekke kompensasjon fra utslippene dine. Klimakompensasjon er noe annet enn de andre kontraktsbaserte instrumentene i den markedsbaserte metoden for rapportering i scope 2. Kompensasjon hevder å redusere utslipp, mens for eksempel opprinnelsesgarantier for fornybar strøm eller avtaler om fornybar energi ikke hevder det.

En stor utfordring ved å kjøpe klimakompensasjon er å bekrefte at den er gyldig og av høy kvalitet. Carbon Offsets Guide gir en liste over kriterier for klimakompensasjon av høy kvalitet, men hvert av kriteriene har sine egne fallgruver:

• Addisjonalitet: Kriteriet sier at utslippskuttet ikke kunne ha skjedd uten salget av kompensasjon. Det kan være vanskelig å bevise at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten den ekstra finansieringen fra salget, og det krever som regel grundige analyser. Prosjekter som ikke er addisjonelle, er for eksempel kutt som er lovpålagte eller som er lønnsomme i seg selv, slik mange prosjekter som reduserer strømforbruket er.
• Varighet: Utslippene som kompensasjonen har unngått, må holde seg ute av atmosfæren i praksis for alltid (i karbonregnskap regner man vanligvis med et tidsperspektiv på 100 år). Det betyr for eksempel at et prosjekt som kutter utslipp ved å plante trær, må garantere at trærne ikke blir hogd de neste 100 årene, noe som kan være ganske vanskelig.
• Eksklusive krav (unngå dobbelttelling): Hvis en fabrikk eller et land selger utslippskutt, kan de ikke lenger regne disse kuttene med i sitt eget karbonregnskap. Ellers telles de som kutt både hos kjøperen og selgeren. Dette kan virke opplagt, men det var gjenstand for debatt under COP27, og heldigvis finnes det nå en avtale om å forby dobbelttelling, selv om den kan være vanskelig å håndheve. Det er heller ingenting som hindrer to prosjekter i å ta æren for de samme kuttene.
• Unngå overvurdering: Det kan være vanskelig å beregne hvor mye karbonutslipp et prosjekt faktisk kutter eller unngår. Ofte vet man ikke tallet før mange år senere, så man må operere med anslag eller intervaller.
• Karbonlekkasje: I tillegg må man være sikker på at et utslippskutt ett sted ikke fører til økte utslipp et annet sted. Å verne ett skogområde kan for eksempel føre til at et annet blir hogd.

Duckys standpunkt er at klimakompensasjon kan brukes til å øke finansieringen av og oppmerksomheten rundt viktige prosjekter for fornybar energi og naturmangfold, men at rapporteringsordningene og driften av slike prosjekter varierer mye (omtrent som klimagassrapportering). Inntil vi får mer standardisert overvåking av klimakompensasjon (den nylig innførte EU-taksonomien er en god start), bør utslippskutt komme først, med klimakompensasjon som siste utvei.